Tre søstre - så like, men forskjellige.

Tre søstre. Så like, men samtidig forskjellige. Den eldste, Synnøve, er en berømt modell i Los Angeles, mens den yngste, Silja, bor i en kommunal bolig i Stranda kommune med et sjeldent syndrom. I midten står Solveig, som nå er i gang med å lage en dokumentar om søstrenes liv og utfordringer. Hvordan ble de tre søstrene så forskjellige?

Inspirert av søstrene

Inspirert av sine søstre begynte filmskaper Solveig Årdal en sommerdag i 2019 å jobbe med dokumentaren.

Familietilværelsen

Familietilværelsen deres var preget av det som var normalt for dem, selv om det ikke nødvendigvis var det samme som for andre. Da Silja ble født, fikk foreldrene en sjokkerende beskjed tre uker senere: Silja hadde Prader-Willis syndrom, en genetisk tilstand som forekommer hos omtrent 1 av 10.000 til 30.000 nyfødte.

Utfordringer med Prader-Willis syndrom

Med denne tilstanden følger det ulike utfordringer som nedsatt muskelspenning og problemer med ernæring i spedbarnsalder, som senere kan utvikle seg til overspising. Dette førte til at lillesøsteren Silja måtte ha et ekstra oppsyn og spesielle tilpasninger i hverdagen.

Familierutiner og inkludering

Solveig husker godt hvordan middagsrutinene i familien var annerledes. Familie måltider var ikke bare et stykke tid for å spise, men også en øvelse i kommunikasjon og inkludering. De brukte tegnspråk for å signalisere til Silja når de var ferdige med å spise.

Aksept for forskjeller

For Solveig og Synnøve var Silja alltid deres lille søster, og de vokste opp med en dyptfølt aksept for hennes annerledeshet.

Valg og veier i livet

Den velkjente opplevelsen av vekst og forandring preget også deres liv som de nå lever i forskjellige verdener. Etter videregående skole flyttet Solveig til Oslo for å studere filmregi. Til tross for de mange mulighetene i storbyen, følte hun et tomrom og lengsel etter familien.

Idéen om dokumentaren

Det var under en teaterøvelse der hun fikk oppgaven å spille at hun hadde vunnet en Amandapris og måtte forfatte en tale, at ideen om dokumentaren om søstrene begynte å ta form.

Silja som emosjonelt anker

Hun innså at Silja var hennes ”emosjonelle anker”, og det førte til at hun begynte å tenke på å lage en dokumentar om dem. Med et solid mål i sikte vendte hun tilbake til Stranda etter å ha fullført utdannelsen.

Filming av dokumentaren

Så begynte hun å filme fra det øyeblikket hun landet. Fra enkelt opptak med en mobil, til å investere i profesjonelt utstyr, fikk Solveig hjelp av et team hun møtte i kulturmiljøet i Ålesund.

Livene deres i kontrast

Livene deres er ganske ulike. Synnøve driver med modellvirksomhet, er 30 år gammel, og lever et glamorøst liv. Silja, derimot, arbeider i et tilrettelagt jobbtilbud og avhenger av et solid støtteapparat. Til tross for kontrastene er det sterke bånd mellom søstrene.

Samfunnsnormene som utfordres

Solveig sier: "Synnøve og Silja tar opp plass på hver sin måte, og de utfordrer de samfunnsnormene vi ofte tar for gitt."

Verdien av forskjellige livsperspektiver

Det florerer av myter om hva som utgjør et vellykket liv, og Solveig ser verdien i å ha varierte livsperspektiver som Silja gir. Særlig påminnelsen om å stoppe opp og nyte de små øyeblikkene i livet.

Silja som inspirasjon

- Hennes liv er fylt med øyeblikk av glede, og hun inspirerer meg til å være mer til stede i mitt eget liv, legger Solveig til. Hun har sett hvordan Silja møter hver dag med uendelig nysgjerrighet og uskyld.

Leksjoner i empati og forståelse

Solveig anerkjenner at Siljas liv gir dem alle en leksjon i empati og forståelse. Hun mener at det er viktig å anerkjenne og verdsette de som er annerledes i samfunnet. Aksept og kjærlighet vokser fra forskjellene deres og gir en dypere betydning til livet.

Dokumentarens fremtid

Dokumentaren er for øyeblikket under utvikling, og Solveig håper å ha den klar til 2027 for visning på filmfestivaler og spesialvisninger. Hun har et brennende ønske om å vise hvordan hver av dem, med sine unike liv og erfaringer, bidrar til historien om søsterskap og kjærlighet.