Renate Norby, en trebarnsmor fra Alta, har alltid vært en travel kvinne, som balanserte jobb som pedagogisk leder i barnehagen med trening og barnas mange fritidsaktiviteter. I 2017 realiserte hun en livslang drøm ved å kjøpe drømmehuset sitt i Alta, et imponerende hus med seks soverom og en utleiedel. Det var en tid fylt med forventninger, spesielt med tanke på å skape en vakker hage.

Men denne idyllen ble snudd på hodet etter en tragisk hendelse. Etter en begravelse og en krevende periode, begynte Renate å føle seg uvel. En fredagskveld la hun seg etter en krevende treningsøkt, men våknet ikke før 18 timer senere på sykehuset.

Mens hun lå i koma, kjempet legene for å finne ut hva som var galt. Eventyret begynte da mannen hennes, Anders, oppdaget at hun ikke kunne vekkes og kontaktet nødtelefonen. Ambulansepersonalet undersøkte for mulige symptomer på hjerneslag, men legene på legevakten var skeptiske til at en så ung kvinne kunne få slag. Da hun til slutt kom seg til Tromsø, ble det klart at hun hadde hatt et hjerneslag.

Overlegen informerte henne med en tydelighet som sjokkerte Renate: "Du har hatt et hjerneslag." Det er ikke vanlig at slag skjer hos unge mennesker, og Renate ble plutselig kastet inn i en virkelighet hun aldri hadde forestilt seg. Behandlingen hun fikk, trombolyse, åpnet blodårene, men skadene fra slaget var likevel betydelige.

Renate fant med ett at hun ikke kunne være til stede for sine barns bursdager, hun var fremdeles innlagt på sykehus. Når hun kom seg etter slaget, innså hun at hun hadde fått syv blodpropper som skadet hjernen. Legene trodde ikke hun ville oppleve alvorlige langtidseffekter, men realiteten var brutalt annerledes.

Hun opplevde utslitthet (fatigue), en komplikasjon som er vanlig blant unge slagpasienter og som gjorde at hun slet med det daglige livet. Renate måtte gi avkall på sine drømmer om å jobbe fulltid, og familien måtte selge drømmehuset grunnet økonomisk press. Å gi opp huset som de hadde investert i, var hjerteskjærende for dem.

Familien Fra Renate og Anders lærte at livet er uforutsigbart, og de måtte tilpasse seg den nye virkeligheten. Renate tok en beslutning om å bli omskolert, og de flyttet til Hamar for å være nær familie. Men omskoleringen var utfordrende; hjernen hennes var ikke den samme som før, og hun slet med hukommelse og konsentrasjon. Renate følte seg ofte som en "drittkjerring", noe som førte til konflikt i hjemmet.

Etter mye terapi og introspeksjon innså Renate at familievar kjærlighet og støtte, med suksessen å jobbe i lokallaget til foreningen for slagrammede som et nytt formål i livet. Mens hun ble med i styret, oppdaget hun at hun kunne bruke sin erfaring til å hjelpe andre.

Til tross for de mange usynlige plagene som fortsatt påvirker henne daglig— som dobbeltsyn, mild afasi, og hukommelsesproblemer— har hun også lært å sette pris på livet på en ny måte. Slaget lærte henne verdien av mental helse og det å be om hjelp.

Hun ser nå på livet som en reise fylt med nye utfordringer og muligheter for personlig vekst. Alt dette bidrar til et livsområde hun ALDRI trodde ville være en realitet for henne, men som nå utfolder seg i et nytt lys. Renate er fortsatt takknemlig for støtten fra mannen sin, Anders, som har vært ved hennes side i deres nye virkelighet, og de ser frem til å bygge en fremtid sammen, til tross for de harde kampene.

På vei videre ønsker hun å fremme bevissthet rundt hjerneslag og deres konsekvenser, og vise andre at det er mulig å finne håp og styrke selv når livet tar uventede vendinger.