- Jeg er ambassadør, sier Cecilia Brækhus (43) og setter ned en boks energidrikk på kafébordet.

- Norskprodusert uten E-stoffer, med ginseng og ashwagandha i stedet for koffein, sier hun muntert.

Nå er hun klar for den aller siste kampen i en karriere som har gjort henne til en av verdens mest respekterte boksere. Etter flere tiår i en mannsdominert sport, er Cecilia på randen av et nytt kapittel i livet.

- Det som skjer rundt ringen er absolutt regissert. Man bygger opp en karakter. Min rolle har vært «The First Lady», forteller hun.

Cecilia er kjent for sine 40 proffkamper, hvor hun har seiret i 38, inkludert ni på knockout. Men før hun ble boksemester, var hun lille Carmen fra Colombia, som ble født inn i en uheldig situasjon.

Hennes liv tok en dramatisk vending da foreldrene døde, og hun ble plassert på barnehjem. Til tross for denne urolige starten på livet, beskriver Cecilia barnehjemmet som trygt.

- Jeg husker luktene og lydene, og selv om det var utfordringer, ga barnehjemmet meg ingen traumer, sier hun.

Hun ble adoptert av Jorun og Martin fra Bergen i Norge, og begynte der sin reise mot en bemerkelsesverdig karriere. Som tenåring begynte hun med kickboksing, til tross for foreldrenes motstand. Hennes lidenskap for boksing, som startet i det skjulte, har nå gjort henne til en ivaretatt rollemodell for unge kvinnelige boksere.

Men Cecilia har også opplevd motgang. I 2020 tapte hun en kamp som skulle forandre alt for henne, gjennom en situasjon som kunne vært unngått under normal omstendigheter.

- Jeg skulle aldri ha gått den kampen, sier hun. - Vekt-kuttet ble en katastrofe, og jeg var helt tom, både fysisk og mentalt.

Under pandemien befant hun seg isolert på treningsleir og måtte takle tapet av tittelen sin mens hun stadig følte presset fra bransjen og mediene.

Nå, i 2024, har hun annonsert sin siste kamp, men beslutningen om å legge opp har vært tung. Cecilia innrømmer at hun føler seg som om hun står overfor «den tyngste kjærlighetssorgen» i sitt liv.

- Jeg har bokset siden jeg var 16 år, og jeg er fullt klar over at det blir vanskelig å gi slipp. Jeg elsker fortsatt sporten, sier hun.

Planene for fremtiden inkluderer muligheten for å bli mentor for unge boksere og holde foredrag om viktigheten av mental helse og styrken bak kvinners deltakelse i sport.

- Jeg ønsker å vise at boksing ikke bare handler om å knuse neser, men at det også er en fantastisk treningsform og livsstil, sier hun.

Cecilia diskuterer også sitt liv som adoptert og hvordan hennes egen bakgrunn påvirker henne ved å agitere for bedre støtte til adoptivbarn som vokser opp, og hun mener at flere burde få psykologisk oppfølging.

Hun avslutter med en erkjennelse av at selv om hun er en av de største i bokseverden, er hun bare ett menneske i all sin kompleksitet.

- Jeg er heldig som har fått oppleve så mye, men ingen vil bli glemt. Nå ser jeg frem mot å gi tilbake og skape en positiv påvirkning for fremtidige generasjoner.