Kortversjonen

Oppsummeringen viser at mange pasienter og politikere krever handling mot en av de mest dødelige kreftformene i Norge: bukspyttkjertelkreft. Dette er en sykdom som tar livet av flere mennesker enn brystkreft hvert år.

Kreftsyke Thomas Lillebror Finne, som har kjempet mot bukspyttkjertelkreft de siste 18 månedene, etterlyser mer fokus på forskning før han går bort. Han beskriver sykdomsforløpet som en "dødstunnel" og uttrykker fortvilelse over mangelen på konkrete tiltak i regjeringens kreftstrategi, særlig for denne type kreft.

Finne er en av tusen nordmenn som blir rammet av denne kreftformen hvert år, og han føler at det er en alvorlig mangel på oppmerksomhet rundt sykdommen. Samtidig som han har akseptert sin situasjon, ønsker han å sette fokus på bukspyttkjertelkreft for å muligens bidra til medisinske gjennombrudd for fremtidige pasienter.

Kritikk mot forskningsmangel

Siden 2013 har det ikke vært nevneverdige forskningsgjennombrudd for behandling av bukspyttkjertelkreft, noe som bekymrer eksperter som overlege Arne Westgaard ved Oslo universitetssykehus. Faktisk dør mange pasienter før de engang får en diagnose, noe som er et av hovedproblemene ved denne kreftformen. Den mediane levetiden for pasienter som får diagnosen er rundt tre til fire måneder, så det haster med å finne bedre behandlingsmetoder.

Westgaard påpeker at den lave forskningsinnsatsen på bukspyttkjertelkreft kan skyldes at det ikke er så hyppig som for eksempel bryst- eller tarmkreft; men sykdommen er langt mer dødelig, og det fører til altfor mange tapte liv.

Om sykdommen

Bukspyttkjertelkreft, kjent som pankreaskreft, er vanskelig å oppdage tidlig fordi symptomene ofte er diffuse, som mage- og ryggsmerter, gulsott og uforklarlig vekttap. Behandlingen kan variere fra kirurgi til cellegift og strålebehandling. Prognosen er ofte dårlig, ettersom sykdommen i mange tilfeller oppdages sent.

I Norge ble det registrert 968 nye tilfeller av bukspyttkjertelkreft i 2023, med en overlevelsesrate på kun ca. 15 % fem år etter diagnose. Tidlig oppdagelse er avgjørende for å forbedre prognosen, men bare en liten andel av tilfellene oppdages tidlig.

Forebyggende tiltak inkluderer sunne livsstilsvalg, som å unngå tobakk og begrense alkoholforbruket.

Politisk respons

I februar lanserte den norske regjeringen en ny kreftstrategi for de kommende ti årene. Det nevnes at mange kreftpasienter lever lenger og har bedre livskvalitet, men også at det er få behandlinger for bukspyttkjertelkreft, som Finne reagerer på. Han og andre pasienter etterlyser klare tiltak i regjeringens strategiplan.

Dag-Inge Ulstein, leder i Kristelig Folkeparti, har sendt brev til helseministeren for å utfordre myndighetene på manglende fokus og ressurser til bukspyttkjertelkreft-forskning. Han spør: Hva skal regjeringen gjøre for å sikre at pasienter med denne kreftformen kan få bedre behandling og oppfølging?

Helseminister Jan Christian Vestre svarer med å si at kreftstrategien har langsiktige mål for å forbedre behandling, men han kan ikke spesifisere hvilke sykdommer som skal prioriteres. Han påpeker at det er vanskelig å sikre midler til behandling av én spesifikk krefttype når behovet for forskning er så stort generelt.

Det er en lang vei å gå før bukspyttkjertelkreft kan få den oppmerksomheten det fortjener, og mange, inkludert Finne, frykter at sykdommen fortsatt vil være "den glemte kreftformen" om ti år. Hans håp er at den da vil være utryddet og ikke lenger være et problem i samfunnet.