I første episode av Farmen kjendis møter vi en tydelig urolig William Kristoffer Heimdal (21), som deler sine tanker om deltakelsen. William, en talentfull tegner og figurativ maler, har ikke akkurat gått inn i programmet med yay-forventninger. I et eksklusivt intervju med KK forteller han hvorfor han valgte å delta: - For meg var det to årsaker. Den først er erfaringen. Jeg ønsket å oppnå det jeg kaller en dypromantisk forståelse av livet. Man forestiller seg en idyllisk tilværelse på gården, men man må også lide gjennom utfordringer som å melke en stinkende ku tidlig om morgenen etter en urolig natt. Jeg ville dykke ned i det harde livet som folk levde for 100 år siden.

Prostitusjon

William beskriver tv-opplevelsen på en brutalt ærlig måte, og kaller det "prostitusjon" av hans personlige opplevelse: - Jeg måtte selge min intense, følelsesladde erfaring til et produksjonsteam som skulle klippe og redigere det ned til underholdning. Det føles skittent, men jeg håper å kunne vise kunsten min til et større publikum gjennom dette.

- Jeg har ikke den mentale styrken til å takle alt dette. Hvor kan jeg gå hvis jeg ønsker å trekke meg? Det er totalt forferdelig! Men jeg er her av en grunn. Folkene rundt meg er både en utfordring og en glede. Å bli kjent med dem er det mest givende for meg, sier han. Han uttrykker en klar preferanse for å sove på gulvet i et kott fremfor å dele seng med andre deltakerne.

God tone

Det er tydelig at William og influenser Caroline Nitter har funnet en god bølge sammen. Caroline omtaler ham som et mysterium, og William mener hun burde bli gjenstand for forskning. - Caroline er ekstremt komisk! For meg var konkurransen og det sosiale aspektet ved Farmen bare lek. Jeg opplevde at ingen av oss deltok av kyniske grunner, sier han. Dette vennskapet gir William et friskt pust i et ellers presset miljø.

Mest utfordrende

Da vi spør om hva han syntes var mest utfordrende: - Det mest utfordrende har absolutt vært tiden etter innspillingen. Jeg husker ikke noe av hva jeg har sagt eller gjort. Å bli dokumentert på denne måten er et dypt åndelig traume, som gjør at jeg blokkerer ut alt for å unngå skam. Dette skaper stor nervøsitet, for jeg har ingen anelse om hva jeg har uttrykt.

Spørsmålet er: Var opplevelsen verdt det? Fikk han noe igjen for å ha deltatt? - Jeg har definitivt blitt en dypromantiker, men jeg vet fortsatt ikke om kunsten min vil nå et større publikum eller resonere med dem. Men jeg tar med meg den dypromantiske livsinnstillingen jeg har ervervet meg gjennom alt kaoset! Dette oppholdet har blitt en reise, og jeg gleder meg til å se hvor den fører meg videre.