Antallet barn som får diagnosen diabetes type 1 øker dramatisk, både globalt og spesielt i Norge. "Å leve med diabetes type 1 er en stor utfordring, ikke bare for barna og deres familier, men også for helsevesenet," forteller Torild Skrivarhaug, overlege og professor ved Oslo universitetssykehus (OUS).

Statistikken fra Barnediabetesregisteret viser en alarmerende trend. I løpet av tiåret fra 1973 til 1982 ble det registrert omkring 150 nye tilfeller årlig blant barn under 15 år. I 2022 ble det derimot rapportert hele 512 nye tilfeller, en rekordhøy økning som setter fokus på behovet for mer forskning på dette feltet.

Skrivarhaug bemerker at selv når man justerer for befolkningsvekst, er dette en formidabel økning som krever oppmerksomhet.

Fakta om diabetes type 1

Diabetes type 1 er en alvorlig autoimmun sykdom som vanligvis oppstår i ung alder. Det primære problemet er at kroppen feilaktig angripe de insulinproduserende cellene i bukspyttkjertelen, noe som resulterer i høyere blodsukker og lav energi.

- Symptomer inkluderer økt tørst, hyppigere vannlating, tretthet og vekttap, noe som skaper en ond sirkel for barnet.

- I Norge er det en særlig bekymringsfull andel av barn som utvikler diabetes syreforgiftning (ketoacidose) ved diagnosetidspunktet. I 2023 var andelen hele 32 prosent.

- Ca 28.000 personer i Norge lever med diabetes type 1, tilsvarende omtrent 0,4 prosent av befolkningen.

En global helsekrise

Ifølge en analyse utført av spanske forskere har diabetes type 1 nesten doblet seg i Europa siden 1994. Insidensen har steget fra 11 til omtrent 21 tilfeller per 100.000 barn under 15 år. Finland har den høyeste forekomsten, med 56 nye tilfeller per 100.000 barn.

I Norge har forekomsten økt fra 22 per 100.000 barn i 1994 til 39 i fjor, og toppet seg på 49 i rekordåret 2022. Dette vekker spørsmål om de underliggende årsakene, og forskere undersøker muligheter som virusinfeksjoner og miljøfaktorer som kan påvirke utviklingen av sykdommen.

Hva bidrar til økningen?

Selv med flere teorier, står forskningen fortsatt i stampe når det gjelder å forstå hvorfor barn med en genetisk predisposisjon ikke nødvendigvis får diabetes. Hovedhypotesen er at ytre faktorer, som virusinfeksjoner, kan utløse sykdommen.

- Det er rystende tall, men vi har heldigvis god diabetesbehandling i Norge som hjelper barna til å leve et normalt liv, påpeker Skrivarhaug.

Norden i fokus

Sorger om økt forekomst i Norden reiser viktige spørsmål om miljø og livsstil. Hvorfor får flere gutter diagnosen enn jenter? Hvordan påvirker etnisitet og sosial status sykdomsutviklingen? De nordiske landene ligger i toppen av forekomststatistikker, og flytting mot nord ser ut til å være en risikofaktor.

En global byrde

I 2019 viste tall fra The Lancet at 1,5 millioner personer under 20 år hadde diabetes type 1, med stor risiko for alvorlige komplikasjoner, spesielt i lavinntektsland. Der er mangel på insulin og helsetjenester de mest fremtredende årsakene til økningen i dødelighet.

- Selv om Norge har mange barn med diabetes type 1, kan vi være takknemlige for de høykvalitetstjenestene som finnes her. Behandlingen er av høy kvalitet, og vi kan gi barna en sjanse til et normalt liv. Likevel må vi aldri senke skuldrene når det gjelder å finne bedre løsninger og muligens forebygge denne utviklingen i fremtiden, avslutter Skrivarhaug.